Lang tid, lite som har skjedd, men likevel så mye...

Siste innlegg var rett før påske. Jeg hadde vært syk og håpet at det skulle bli mer tid og ork til "hesting" i påsken. Det ble det forsåvidt, men på en helt annen måte enn tenkt.
Nikita hadde jo hatt noen snubleepisoder, og palmesøndag syntes jeg hun gikk veldig rart og ville sjekke opp nærmere, så jeg prøvde å gå litt lange tøyler med henne på banen. Virket stiv og rar bak, men jeg bad henne likevel om trav. Litt motvillig, men lydig, så startet hun å trave - og kodet over med begge bakbein slik at hun humpet rundt på framsiden av bakkodene i flere meter. En grusom opplevelse, og da hun omsider kom seg på høvene igjen, stod vi stille en lang stund og pustet tungt, begge to.
Jeg skal ikke dra hele historien i langdrag her, bare oppsummere kort med at veterinærbesøk med utvidet blodprøveanalyse, telefoner med flere ulike veterinærer, masse surfing på internett og ytterligere mailing med andre hestefolk, forholdsvis raskt konkluderte med diagnosen polyneuropati med mistenkt årsak i fôrforgiftning, den såkalte "rundballesjuka". Takk til min kjempehyggelige veterinær Per Einar som alltid hører på meg og er så villig til å lære seg noe nytt! Takk også til forsker Siv på NVH som kom og tok prøver av begge ponniene og fôret, slik at vi er med i et forskningsprosjekt som kanskje kan finne årsaken til denne skumle sykdommen. Problemet er nemlig at man ikke vet hvilket giftstoff som forårsaker disse lammelsene, så man vet ikke hva man skal lete etter heller. Analysene foreløpig viser ingenting galt, men ensilasjen er mistenkt, da det var hovedfôret i vinter.
Jeg skrev endel om det på EO-forumet i vinter: http://horse84124.yuku.com/topic/7985
Siden har det stått artikler om sykdommen i både Hesteliv og i Trav- og Galoppnytt, der NVH opplyser at 12 hester har dødd av det i vinter, og at de kjenner til ytterligere 25 tilfeller.

Mye av våren har altså bestått i å følge opp Nikita best mulig med både fôring og behandling. Hun fikk i starten noe betennelsesdempende medisin, og har fått gjentatte behandlinger av alternativbehandler Ellen Lyby. Ensilasjen var allerede byttet ut med høy da vi forstod hva dette var, men forgiftning er skumle saker, og hun var nok på det verste kanskje bortimot en måned etter at fôret var byttet ut...
I begynnelsen gikk ponniene bare på ridebanen, siden Nikita ikke klarte å gå så bra i ulent terreng. Siden jeg ikke var helt fornøyd med det høyet vi hadde igjen heller, så begynte vi likevel forholdsvis tidlig med beitetilvenning. Så fort jeg syntes hun gikk noenlunde, så fikk de igjen gå på gresset her hjemme noen timer om dagen, og etterpå ble det å leie frem og tilbake til beitet på nabogården. Dette er imidlertid 1 km hver vei, og det tok litt hardt på bakknærne, som dermed også trengte litt behandling.

I begynnelsen av juli syntes jeg imidlertid at hun gikk nesten som normalt igjen i skritt og trav. Hun løp frivillig på beite og virket veldig blid og glad. Så vi håper virkelig at Nikita skal bli helt frisk igjen!
Treningen av Kalima har blitt satt til side i hele denne perioden. prøvde litt, men det stresset Nikita såpass mye å bli igjen alene på den tiden, at vi lot det bero. Kalima er en finfin støttekontakt!
Sånn, det var i alle fall våren og forsommeren i kortversjon!